Nå har selvsagt også andre vitenskapelige plattformer også visse etiske koder som de arbeider ut i fra. Helsevesenet vil derimot ha et annet grunnlag siden subjektet vil alltid være folk satt i en vanskelig situasjon, om det så er psykisk eller fysisk. For eksempel så vil kompetente fagfolk vite veldig mye om sammenhengen mellom psykisk og fysisk god helse om de har fått den rette kompetansen i utdanningen og seinere i jobbsammenheng. Fysioterapeuter og leger og helsepersonell generelt vil derfor kunne hjelpe en person med psykisk lidelse ved å gi dem gode rðd og tips som kan være en hjelp til selvhjelp. Eksempelvis kan en person med lett eller moderat psykisk lidelse kunne bli bedre over tid ved hjelp av regelmessig trening, næringsrik mat men først og fremst å opprette gode leggrutiner og morgenrutiner og like viktig å komme seg ut og være sosial. Over tid vil disse gode rutinene være gull verdt og vil få personen opp på et annet nivå både psykisk og fysisk. Lignende vil man også kunne komme i bedre form fysisk ved å jobbe med mental styrke og bevisstgjøring av hvor mye det fysiske og psykiske faktisk vil påvirke hverandre og jobbe sammen for å forbedre helheten i et menneske.
Ved denne konflikten mellom hjelp for enkeltmennesket og fremming av fagfeltet oppstår det problemstillinger som vil være unikt for denne grenen av vitenskapelig forskning, sammenlignet med tradisjonell laboratoriumsforskning. Ved konflikt, som kanskje kan høres kontra intuitivt ut, menes det situsjoner der legevitenskapen kan videreutforske muligheter for helbredning, men som kan skje på bekostning av en pasient grunnet manglende kunnskaper om effekter av operasjonen.
For vanskelige situasjoner innen medisin bør for eksempel pasienten være klar over risikoen som ligger over en operasjon som til da bare har vært teoretisk, eller ikke har hatt nok tidligere resultat til å kalle operasjonen sikker. Til tider vil det også være nødvendig å ta en risiko for å kunne lykkes i en operasjon, i dette tilfellet vil selvsagt en farefull operasjon være forsvarlig om resultatet uten risikofylte inngrep ikke vil gjøre situajonen bedre. Allikevel skal familie eller andre pårørende i en slik situasjon bli informert om det og godt informert i forkant av operasjonen. Disse operasjonene vil i de fleste tilfeller gå fint, heldigvis, men det er også beklageligvis dokumentert at mange leger har det tøft med seg selv etter feilet operasjon.